Jeg er meg. Rett og slett. Ingen andre. Men jeg er påvirket av alt jeg har opplevd, alle menneskene jeg har møtt, utfordringene jeg har håndtert og drømmene som stadig utvikler seg. Det er ganske fascinerende. Vi har vår genetikk, men den kan komme til uttrykk på mange måter ut i fra hva som møter oss i livet og hvordan vi velger å møte det.
Jeg er 34 år og har valgt meg drømmejobben. Valgt, for jeg ønsker å forme min egen hverdag. Jeg startet og eier Impuls Helse sammen en meget dyktig naprapat og venn som heter Glenn Halvorsen. Vi tilbyr fysikalske tjenester, personlig trening og er aktive i idrettsmiljøer. På klinikken har vi et topp moderne PT-studio hvor vi har fokus på helse og prestasjon. Jobbhverdagen min er en hobby, en lidenskap og en utfordring – akkurat som jeg ønsker. Ved siden av jobb har jeg samboer og tvillinger på 3 år og en liten tass på under året. Livet er hverdagen, og det er helt fint. Jeg finner inspirasjon i drømmene jeg jakter på jobb og i personene jeg har rundt meg. Da har døgnet 24 timer, og det er sånn akkurat passe nok.
Jeg er nostalgisk og jeg trives i det fri, gjerne i form av en eller annen bevegelsesform. Derfor lytter jeg til musikk som er gubbete og trives særdeles godt med tynne løpesko i skogen eller på to hjul ute på landet. Regn gjør ingen ting. Noen føler regnet, andre blir bare våte. Hvordan du møter ting avhenger av om du lever dine egne visjoner eller noen som er tredd over deg. Selv om livet kan møte deg og påvirke deg på alle mulige måter, så er det viktig å lytte til seg selv, prøve å finne ut så godt som mulig hvem du er og leve autentisk deretter.
Jeg er overbevist om at det er viktig å bevare drømmene sine. Uansett hvor fjerne de er. Drømmer er tross alt det eneste virkelig naturlige vi har. Det er i hvert fall dette som alltid har drevet meg, og motgang har aldri vært i nærheten av å touche dem. Drømmer er det som utvikler meg. Jo nærmere jeg kommer å oppfylle de, jo større trang får jeg til å utvide drømmene ytterligere. Det er en evig prosess. Det gjør at jeg aldri slår meg helt til ro, men hele tiden er på utsikt etter å ta nye steg. Det er min måte å utvikle meg på, samtidig som det gjør at jeg hele tiden gir meg selv muligheten til å jakte på noe jeg virkelig bryr meg om.
For å runde av så kan jeg jo si at jeg har mange tanker om faget mitt, noen om livet mitt og den fysiske fostringen jeg bedriver. Så jeg har denne siden her, for jeg er tross alt mer en skribent enn en taler.
