Kan vi gi pasientene mer «bang for the buck»?

Noen ganger tar jeg meg selv i å fundere på hvordan moderne fysioterapi passer inn i de rammene vi har satt i private klinikker. Hvordan 30-45 minutter 1 gang i uka virkelig kan gjøre en betydelig forskjell, eller den forskjellen vi ønsker å oppnå. Om vi i løpet av disse minuttene kan påvirke deg nok til å gjøre ting bedre de andre drøye 10 000 minuttene i uka.

Der vi tidligere jobbet som håndverkere som fant et problem og fikset det ved å kna litt eller knekke (quick fix med sine begrensninger), så skal vi nå rekke å se et helt menneske og tilpasse trening, behandling, råd og veiledning til deres liv og hverdag (ekte saker). Vi skal evaluere, dosere, justere og forklare. Vi skal avlære og vi skal re-lære. Vi skal guide pasientene til selv å ta tilbake kontrollen. Det er en prosess som ofte er vanskelig å komprimere ned til den tiden vi vanligvis setter av.

Å gi fullverdig hjelp vil fort kreve videre rammer, i hvert fall i en del tilfeller, noe som vil kreve at vi må fakturere en høyere pris. Dette er en helt fair konsekvens, og jeg er sikker på at det vil gi mer bang for the buck for pasientene. Men det betyr allikevel ofte lite når de kan få en annen kur for halve prisen på andre siden av gata. Kanskje finner de en der som fortsatt ”fikser” ting, og det er jo forlokkende både av økonomiske og tidsmessige aspekter (selv om dette er bjørnetjenester).

Ofte skulle jeg ønske at yrket mitt var uavhengig av økonomi, at jeg kunne brukt den tiden det krevde, uten at pasientene kontinuerlig måtte vurdere om kroppen deres var verdt det, eller om jeg var verdt det. Helse er så viktig at det er synd vi mister mye til tid, penger og ork. Men økonomi og tid er og blir en faktor. Jeg må ha min slant, og pasientene må betale sin del og ta seg tiden til å følge opp sin egen behandling. Ofte er ønsket å bli bra så fort og billig som mulig, så det er en interessekonflikt her på tross av at begge parter ønsker å nå det samme målet. Fort og gæli har vi prøvd i 100 år, og det fungerer ikke særlig godt. Men det er en drøm jeg skjønner at folk klamrer seg til.

Midt oppi dette er jeg glad for at vi har klart å holde oss idealistiske på klinikken jeg drifter Impuls Helse, og jeg er utrolig stolt når vi sitter i faglunsjene våre og kun har pasientenes beste i fokus. Ikke økonomi. Ikke quick-fix. Ikke bullshit som bare høres bra ut. Jeg er glad vi brukte tid til å finne 5 slike mennesker.

Så da er spørsmålet kanskje; er det opp til oss å utfordre dagens rammer og bruke vår kunnskap for å få kundene til å se at dette er veien å gå?

Jeg føler på én måte at vi er godt på vei, for jeg ser at de fleste pasientene setter pris på hvordan vi praktiserer yrket vårt, hvordan vi prioriterer den tiden vi har. Jeg føler virkelig at ved å stå i denne store omveltningen som har vært i behandleryrket så begynner det å bære frukter. Samtidig er rammene fortsatt en utfordring. I veldig mange tilfeller setter vi av mer tid enn vi gjorde tidligere per konsultasjon, men dog kanskje ikke like ofte som i cowboytiden. I iveren etter å legge disse gamle paradigmene bak oss, så har vi tenkt at vi ikke må sette opp pasienter så ofte.

Kanskje må vi ta et lite steg tilbake? Kanskje må vi utvikle systemer hvor vi kan kommunisere enda tettere mellom konsultasjonene? For folk lurer jo tross alt på mye mellom 2 konsultasjoner, så går det for lang tid i mellom så kan vi risikere å ha kastet bort nødvendig tid. Kanskje bør vi si at i dag skal vi finne litt mer ut av hvorfor du har vondt og du skal få noen enkle tips du kan ta i bruk allerede nå, på torsdag skal vi se litt mer på om det er andre faktorer som påvirker plagene dine, før vi på mandag ser på øvelser som adresserer problemet direkte, som passer din hverdag, din motivasjon og som virker hensiktsmessig for deg og det du skal bruke kroppen din til igjen, og så på torsdag igjen snakker vi litt om hvordan du nå forstår problemene dine, hvordan tiltakene virker og hvordan du ser på veien videre nå som du har fått en nøye gjennomgang. Rett og slett dele opp fokusområdene så alt får sin fortjente tid, istedenfor at vi skal gi plass til alt på 30 minutter. Gi oss selv mulighet til å se stort nok på det og omfavne de viktige aspektene, uten at pasientene blir overveldet og forvirret.

Igjen så er vi tilbake på rammer som inneholder tid og penger. Og det vil sannsynligvis alltid være en utfordring. Men jeg har troen på at dagens rammer har et behov for og virkelig kan utfordres. For hvorfor kjører du 30-minutters behandlinger? Sannsynligvis fordi alle andre gjør det.

Hva tenker du om disse utfordringene? Jeg spør både deg som er pasient og du som er behandler. Vi trenger tross alt begge sider med.

Leave a reply:

Your email address will not be published.

Site Footer

Sliding Sidebar

Kontakt meg

Telefon: 920 21 901
e-post: espen@espenholm.no