Bevegelse og troen på egen kropp

Da jeg var liten beveget jeg meg som jeg ville. Det samme gjør mine egne barn. De er ikke redde for å trekke på skuldra, sitte krumrygget over lekene sine eller om det ene skulderbladet står høyere enn det andre. De beveger seg som det passer seg. Tenker seg ikke om to ganger. Finner glede i å bruke kroppen og utforske grensene. Du ser det på smilene som spenner seg til munnvikene sprekker og øynene som lyser opp som besatt når de løper rundt og prøver seg på nye ting. Det er en bevegelsesglede vi alle har hatt en gang. Nå er vi ofte redde for å bøye oss, redde for belastninger og engstelige for at holdningen vår vil gi oss smerter en gang i fremtiden. Bevegelse er ikke lenger bekymringsfritt, mange ser på det som risikosport.

Denne frykten for bevegelse som har vokst fram, bekymringene for om vi beveger oss på riktig måte og i riktige mønstre, tankene om at vi må beskytte kroppen mot belastning for å unngå smerter – hvor kom dette fra?

Jeg tror kanskje det kom fra helsepersonell, og fra medier, og en svært effektiv jungeltelegraf.

Glemt ble kunnskapen om at vi er fantastiske økosystem, at belastning gjør oss sterkere og gir oss økt motstandsdyktighet mot plager. Tankesettet endret seg fra at kroppen smøres av jevnlig og variert bruk til at den helst skal beveges strømlinjeformet med knær over tær, strak rygg og i utvalgte retninger. Blomstret gjorde idéen om at en episode med smerter i ryggen betyr at vi må beskytte den resten av livet. Et sted ble løping farlig, samtidig som du ble sprek av Foam rollers og slyngetrening ble svaret på alle plager.

Et sted lente vi oss på feil informasjon, skjenet av veien og forvillet oss litt. Vi må navigere oss tilbake i riktig retning.

 

Utdannelse til glede og besvær

Et sitat jeg kom over her om dagen fra en student på fysioterapistudiet ga meg gysninger fra fortiden og mine egne dager som ung og optimistisk fysioterapistudent. Jeg var klar for å ta tak i folks helse, for å gjøre en forskjell. Jeg endte med å påpeke at en skulder sto lenger frem enn den andre, at ryggen sto rotert en millimeter mot høyre og at den lille forskjellen i fotbuene på høyre og venstre side ga smertene i skulderen. Ofte ba jeg deg unngå sit-ups med rotasjon fordi det kverka juicen ut av skivene i ryggen og ga deg prolaps.

Studentens ord lød slik;

«Utdannelsen har ødelagt så mye for meg og min forståelse av bevegelse. Før hadde jeg mye større glede av å bevege meg, hvor jeg nå bekymrer meg om jeg har korrekt holdning og om jeg utfører bevegelsene riktig.»

Jeg legger til et sitat til fra en kunde på klinikken vår forleden som kom rett fra en annen fysioterapeut;

”Jeg ble litt stiv i nakken etter en løpetur, den første løpeturen på en lang stund. Fysioterapeuten jeg gikk til fortalte meg at jeg ikke måtte finne på å løpe, det var så mye stress på nakken av de gjentagende opp/ned-bevegelsene at det måtte jeg ikke finne på med ”min nakke”.”

 Vi skal være forsiktige med å skape et skjørt syn på kroppen vår. Vi blir fort skjøre om vi tillegger oss dette tankesettet. På den andre siden blir vi uhyre sterke dersom vi går inn for det og tror på det.

 

Smerte handler om mye mer enn vev

Kroppen vår og våre systemer som i siste ende resulterer i produktet smerte responderer på hvilke syn vi har på kroppen vår. Smerte og frykt endrer hvordan vi beveger oss og motivasjonen for det.

Smerte er et resultat av en kompleks tolkning i hjernen og vårt nervesystem. Hva vi tenker om kroppen vår, hva vi ser og hva vi hører betyr noe. Forteller vi folk at de har ryggen til en 80-åring, så vil det ofte føre til at de blir redd for den, beskytter den og kanskje vil det bidra til å gi dem plager. De vil ikke stole på den lenger. Skumle MR-bilder er som oftest kun skumle fordi noen gjør normale avvik fra ryggraden tegnet i skoleboka til noe patologisk. Bukende skiver og degenerative forandringer har vi stort sett alle sammen. Vi blir eldre på innsiden, akkurat som i ansiktet.

Jeg husker selv hvor vondt jeg fikk etter en time med ganganalyse på et såletilpasningskurs for noen år siden. Jeg ble gjort oppmerksom på min noe unormale fotavvikling på venstre fot og vips så kom det smerter under foten når jeg gikk. En fot som hadde vært smertefri i 30 år. Smerte fungerer sånn, det skapes ved bevis på at kroppen bør beskyttes. 15 med-terapeuter var bevis godt nok. De fant en feil, og jeg tok den til meg.

 

Bygg opp istedenfor å bryte ned

Ikke la oss ha et samfunn der vi tillegger oss svakheter som ikke betyr noe, la oss heller bygge opp under styrkene våre. La oss slå et slag for bevegelsesglede, mindre bekymringer, bedre funksjon, en sterkere kropp og mindre smerter. Vi har alle asymmetri i kroppen og funn på MR-bilder – men det er som regel ingen sammenheng mellom dette og smerter. Det er sånn vi er. Det er ikke noe vi skal frykte og ta store hensyn til. Alle har sin holdning, og det har sjelden noe å si, det er vår jobb som behandlere å vurdere når det betyr noe. Det betyr absolutt ikke alltid noe.

Det å spre tankegang om vår kropp som en skjør mekanisme vil føre til at vi som befolkning beveger oss mindre, gjør bevegelse mer komplisert og forsterker kroppens signaler om at noe er potensielt farlig. Resultatet er dårligere helse og funksjon.

La oss endre; ”jeg er for svak” til ”om jeg trener på det så får jeg det til”, ”hagearbeid er farlig for ryggen” til ”å pusle i hagen er sunn hverdagsaktivitet” og ”jeg skulle gjerne løpt, men det er farlig for knærne” til ” jeg løper fordi det styrker musklene mine og jeg kommer i bedre form”.

Ta tilbake gleden. Lek litt. Ikke tro du er for gammel, for svak, for skjør. Tro du er sterk og tilpasningsdyktig. Mennesker er sterke.

Ikke hør på de som selger skjeve bekken og at ting har sklidd ut i ryggen din. Ingen ting sklir ut av posisjon – det er kun noen som prøver å selge deg behandling eller ikke er oppdaterte.

 

Risiko opp mot fordeler

Har vi vondt tar vi avgjørelser på om vi skal utføre fysisk aktivitet ved å balansere oppfattet risiko mot tenkte fordeler. Trening er vist å være god medisin ved de fleste smertertilstander, men om vi fortsetter å forkynne et forskrudd bilde av vårt kroppslige reisverk så vil risikoen fortsette å kjøre over fordelene.

Vi trenger et større fokus på fysisk aktivitet som fronter kunnskapen vi faktisk sitter på. Vi har behov for at vi samlet går frem for å spre denne kunnskapen, at vi unngår å sykeliggjøre folk og føre de inn i mer smerte og større funksjonsnedsettelser. Vi behøver å bygge opp troen hos befolkningen og oppfattelsen om at bevegelse er den enkleste ting i verden. Vi kan bøye oss mot bakken med bøyd rygg, vi kan løpe og vi kan skifte dekk på bilen. All bevegelse er bra – men vi tror trening må følge et skjema, en pulssone eller et mønster.

La oss ta et samfunnstak, slenge roperter ned til de som fronter oppdatert kunnskap om bevegelse og alle de positive effektene det har, og gå for et nasjonalt bevegelsesløft. Men ikke gjør det komplisert, gjør det enkelt. Ikke be oss gjøre det på den ene eller den andre måten, men stimuler til bevegelse som er naturlig og enkelt for individet og dets miljø.

 

Vi kan vinne

Klart vi kan ta tilbake bevegelsesglede og bekymringsløs bruk av kroppen. Vi må starte med å fronte riktig kunnskap og avlive seiglivede myter. Vi må stimulere til troen på egen kropp.

Vi som fysioterapeuter, leger og andre behandlere er en viktig gruppe og vi må ta oss selv i nakken.

Vi har et ansvar og har enorm innflytelse. Uansett om vi har rett eller galt.

Leave a reply:

Your email address will not be published.

Site Footer

Sliding Sidebar

Kontakt meg

Telefon: 920 21 901
e-post: espen@espenholm.no