Fysioterapi skal være mer enn noe du bare prøver

Vi må få fysioterapi bort fra noe vi prøver, til noe vi tror på. Bort fra å gi det et forsøk, til noe vi deltar i. Det bør være en aktiv prosess der den som søker hjelp deltar i egen helse, istedenfor at helse blir tredd på oss. Sistnevnte er ikke helse, uansett hvor forankret i helse selve tiltaket er. Du er ikke en sopp bare fordi du spiser det.

For om pasienter skal fortsette å gjøre de samme tingene og den eneste endringen som gjøres er at noen tar på de med jevne mellomrom – hvilken nytte har det? Hvilke effekter har det? De kan gjøre de samme tingene om igjen og om igjen og om igjen, og resultatet vil fortsatt ikke endres stort, uansett hvor mye og hva en behandler gjør med dem i mellomtiden.

Det er veldig bra at fysioterapeuter er blitt mer bevisste på å få pasienter med, stimulere de til aktivitet, til å reflektere over sin egen hverdag, tanker og oppfatninger. Men jeg tror vi kommer lenger om denne tankegangen allerede er i pasientenes hoder før de går inn døra, før de tar opp telefonen og ringer deg. Om de kan eie denne viljen og iveren til å ta tak før dere starter sammen. Så slipper dere å stå på brygga og prøve å dra i gang påhengsmotoren som har stått over vinteren. Om vi vet hva som venter oss fra steg 1, så er vi allerede klare for steg 2, og båten er utaskjærs omtrent før vi har kastet fortøyningstauet på brygga.

Jeg har et ønske om at du som pasient kommer inn til meg med en tiltakslyst som ikke kan vente med å sette i gang, fordi du vil noe med besøket. Du vil ha en endring, og du vet at her må du jaggu være med sjøl. Det holder ikke å plassere kroppen din i hendene mine og legge igjen hodet på gangen. Du vil engasjere deg i det. Ta stegene sammen til du klarer å ta de helt selv.

Det er det jeg vil. Og de gangene det skjer, så er det magisk. Det blir resultater.

For å ta et praktisk eksempel så skrev jeg for 3 år siden et blogginnlegg om langvarige ryggplager og har fått flere pasienter på bakgrunn av dette. De har lest dette, kjent seg igjen i innholdet og fått en forkunnskap om temaet og et ønske om å gjøre de tingene som skal til, lære det som må læres og sette endringene til verks. For plutselig ser de gamle aktiviteter lyse opp i det fjerne, de ser at det faktisk er mulig å gjøre dette igjen. Og det er selvfølgelig en enorm inspirasjon. De var klare for å sette i gang da de bestilte timen. De var allerede i treningstøyet.

Det er dette vi må få ut. Dette er tankegangen som må spres i media, sosiale medier og når vi prater med folk. Ikke ”la meg knekke deg opp så blir du kanskje bra, i hvert fall så kommer du deg igjennom dagen i dag”.

For vil vi at folk skal tenke at de er avhengige av det knekket? At det kun finnes tiltak som hjelper for i dag, og at ryggen går tilbake til ”vrang” i løpet av de neste 24 timene? Vil vi at folk skal miste troen på egen kropp, eller vil vi at de skal se alle mulighetene den gir og alle mulighetene den kan ta tilbake?

Jeg vil i hvert fall ikke danse runddans når jeg kan gå rett fram.

Leave a reply:

Your email address will not be published.

Site Footer

Sliding Sidebar

Kontakt meg

Telefon: 920 21 901
e-post: espen@espenholm.no