I 2018 skal du få slippe å høre….

Det skjer utrolig mye spennende i faget vårt. Vi ser at skjevheter, holdning og til og med strukturelle forandringer korrelerer dårlig med smerte, og at gapet mellom smerte og patologi faktisk er fylt med oss – personene som opplever smerte.

Dette rokker ved mye av vår forståelse, både for behandlere og for deg der hjemme. Det er ikke unaturlig at dette trigger både motstand og forvirring.

Men tilbake står fortsatt det essensielle. For vi er enkle sjeler, vi har enkle spørsmål og behov.

Hva skal til for at jeg skal bli bedre? Hva kan jeg gjøre for å oppnå dette?

Selv med ny kunnskap som trekker inn flere nye faktorer inn i smertebildet, så er ting like enkelt som før. Vi har i hvert fall mye større sjanse for å nå mål, og jeg tror vi oftere kan heve armene i været når mållinja passeres.

Bevegelse, forståelse for problemet og aktiv deltakelse går aldri av moten – det vil alltid være fornuftig. Og vi har ikke sluttet å ta på pasienter, behandling benyttes fortsatt, men det er ikke en hjørnestein i behandlingen.

I 2018 så skal du forhåpentligvis slippe å få høre en del ting, og jeg tror du vil sette pris på det. Du skal få slippe å høre at du er avhengig av oss for å rette opp ryggen din, fikse det ustabile bekkenet og heve fotbuene dine så langt unna overpronasjon som overhodet mulig. For dette betyr lite. Og godt er det at vi slipper å bry oss om det – for vi får ikke gjort noe med det uansett.

Jeg ønsker at du skal vite at det er greit å fnyse litt og stille spørsmål når noen sier at du går rundt med et ustabilt og skjevt bekken. Bekkenet ditt er på plass og det er stabilt. Kanskje er det vondt, men det er helt. Det gjør heller ikke noe at ryggen din er litt skjev, dette og klemmeknærne dine er ikke begrensende faktor for aktivitet og heller ikke drivere for smerte.

Og her er vi inne på noe essensielt; nemlig betryggelse. For hva har det ikke gjort med oss å bli fortalt at vi er aspeløvskjelvende skjeletter som detter sammen bare noen roper ”bø-h!”? At vi ikke kan bevege oss utenfor anatomiske korrekte plan uten å bli fanget i smerte? At vi må spare kroppen for ikke å slite den ut?

Mange som har vondt er skremt inn i øyet til pseudovitenskapens herjende orkan, der alt bare blåser bort rundt oss. Og så står vi der da, strippet igjen uten troen på restene av det som en gang var en funksjonell kropp og med alle svunne hobbyer liggende nesegrus til bakken.

Alt dette fordi vi har blitt fortalt at vi har vondt fordi det er noe feil med reisverket vårt. Hvordan vi står. Hvordan vi går. Hvordan vi holder telefonen i hånda. Hvordan vi sover om natta. Hvilke sko vi har på bena. Hvilke bevegelser vi gjorde feil.

Dette er bare trist, for du hører hvor skrøpelige vi høres ut?

Kroppen vår kan bygges opp til å tåle nærmest alt. Den gir en lang f… i om den er rett, om den ser slik eller sånn ut. Vi kan bygge den til akkurat hva vi vil. Den har en forkjærlighet for at vi gir den litt tid før vi forandrer for mye, og kroppen din blir veldig rørt om du faktisk tror litt på den og helt hodestups forelsket om du gir den litt lystbetont fysisk fostring.

En liten digresjon; hadde paralympics vært mulig om alle disse såkalte feilene hadde en altavgjørende betydning? Tror dere den første mannen til å løfte 5 ganger sin egen vekt i markløft da kunne hatt skoliose? En av de mest populære syndebukkene? Det er ikke disse tingene som betyr noe. Tror dere Haile Gebrselassie kunne vunnet alle de løpene han har vunnet med denne pronasjonen?

Vi har tatt feil. Og nå må alle få vite dette. Vite at om noen forteller deg at du har vondt fordi L5 har sklidd ut så må du skygge banen. Holde godt på lommeboka og løpe. Ingen ting sklir noen gang ut. Ingen behandler putter noe på plass.

Det er enkelt å konstruere et problem for deretter å selge inn en løsning. Det er butikk. Men jeg har et håp om at den tiden har en slutt, og at vi nå faktisk er godt på vei. At behandlere rammes av en slags dominoeffekt utløst av den enorme lettelsen det er å nå frem til alle dere der ute med et bilde av at dere har en kropp som ikke er forhåndsdømt til et liv i smerter. At dere skal slippe å gå til behandling hver uke, hvert år, resten av livet. At helsa ikke avhenger av en behandler, men deg selv. At belastning kan være en gode, og ikke en byrde. At behandleren ikke nødvendigvis har verktøyet, men heller de gode rådene.

Det er menneskelig å ønske raske løsninger og trekke logiske linjer ut fra gjeldende forventninger og forståelser av virkeligheten. I og med at informasjonen har vært feil, og fortsatt stort sett er feil i mediene, så forventer vi å få vondt av ting som beviselig korrelerer dårlig med smerte.

Holdning og bevegelsesmønstre er ikke noe du skal bekymre deg for. Og behandleren din har ikke en skrutrekker for skulderen og en hammer for ryggen. En såle mot overpronasjon er ikke alltid svaret på smerter under foten, på innsiden av knærne, i hoftene og ryggen. Manipulasjon er ingen universalnøkkel. Den knekker ikke noe på plass, men kan via fysiologien skape forbigående smertelette.

Det betyr ikke at passive tiltak aldri skal brukes, men betydningen er overdrevet og ofte er tiltakene best egnet til å endre smerteopplevelsen i kroppen for en kortere periode. På sikt er andre ting viktigere. Men vi tar fortsatt på dere; for å roe ned vevsfølsomhet, betrygge, demonstrere og alle de andre effektene av menneskelig berøring.

Tilbake til starten. Hva skal til for at jeg skal bli bedre? Hva kan jeg gjøre for å oppnå dette?

Dette vil variere, og derfor har vi behandlere fortsatt en viktig rolle. Vi skal fortsatt være gode på å vite hva som gjør dere bedre.

Ofte er svarene så enkle som at du har gjort noe uvant, kanskje gjort noe i større grad enn tidligere eller hatt en større økning i en belastning over tid. Da kan svaret være å modifisere dette en kortere periode og legge inn passende styrkeøvelser.

Kanskje har du hatt andre påkjenninger i livet? Har du sovet godt, har du overskudd eller er det meste mas og slit? Har du vondere i visse situasjoner, eller i bestemte tankemønstre? Rett og slett, hva har skjedd i livet ditt i perioden smertene oppsto. Da er svaret å se hva du kan gjøre med disse faktorene. I tillegg kan vi hjelpe deg med andre tiltak som reduserer smerten din. Det kan være øvelser, det kan være behandling.

Kanskje bekymrer du deg rett og slett for kroppen din? De fleste smerter er helt ufarlige, så diskuter disse sammen en behandler som fokuserer på dine plager og hvor du føler at dere sammen kan finne svar og gode løsninger. Det har vist seg at de som er redde for visse type bevegelser og belastning har større sannsynlighet for å oppleve smerter relatert til dette. Få hjelp til å bli trygg på å bruke kroppen din til det du ønsker.

Har du hatt vondt i en sene over lengre tid? Finn en god måte å belaste på for å bygge senene sterkere slik at de tåler mer, langsom styrketrening er bra. Tilpass aktivitet så smertene ikke blusser opp dagen etter aktivitet.

Har du diffuse ryggsmerter? Finn øvelser som stimulerer området uten å trigge smertene for mye. Gå turer, vær i generell aktivitet. Er du stiv i nakken? Reduser arbeidstid i statiske stillinger, varier og ta pauser, eller kanskje er det hverdagslige bekymringer som setter seg her? Har du en reell skade? La den få den roen den trenger til å tilhele, styrk området med trening og vær tålmodig.

Dette er selvfølgelig noen generelle råd, men du ser kanskje at det ikke trenger å være så komplisert selv om smertemekanismer er det. Det er også forskjell på akutte smerter som ofte kan relateres til en spesiell situasjon og langvarige smerter hvor bildet alltid er større. Men vi kan alltid forklare disse uten å skylde på reisverket ditt i seg selv. For det er helt fint det.

Ble du noe klokere, eller sitter du fortsatt igjen som et spørsmålstegn?

Leave a reply:

Your email address will not be published.

Site Footer

Sliding Sidebar

Kontakt meg

Telefon: 920 21 901
e-post: espen@espenholm.no