Når ryggen din er frisk, men smertene ikke gir seg

Korsryggsmerter er utbredt og påvirker livskvaliteten til veldig mange mennesker. Det er både frustrerende og hemmende, og mange føler at de verken blir forstått eller får riktige verktøy til å bli bedre.

Det er i dag overveldende beviser for at vevspatologi ikke forklarer langvarige smertetilstander i korsryggen

Håndteringen og diagnostiseringen av langvarige korsryggsmerter har ofte basert seg på rene biomekaniske modeller, men disse har i stor grad feilet. Dette vil si at det ikke er bevis for at strukturelle funn, det vil si skader på kroppens vev, er en god indikator for plagene. Nyere forskning har gitt bedre forståelse for smertemekanismene ved langvarige smerter, og kunnskapen og foredlingen av den hos terapeuter og helsepersonell er i bedring. Sammen med endret kunnskap hos helsearbeidere bør det samtidig jobbes for å implementere denne kunnskapen hos befolkningen som naturlig nok fortsatt har størst tiltro til at noe strukturelt eller en skjevstilling har skyld i de langvarige plagene, det er dette dere som regel har blitt fortalt. Det er i dag overveldende beviser for at vevspatologi ikke forklarer langvarige smertetilstander i korsryggen.

Det viser seg at god opplysning om hva som skyldes langvarige korsryggsmerter fører til lavere sykefravær og bedre funksjon. Dette er viktig for livskvaliteten og er samtidig god samfunnsøkonomi. God opplæring i hva som virkelig skjer ved langvarige korsryggsmerter, kombinert med fysioterapi, bedrer signifikant funksjon og velvære. Det er derfor viktig at terapeuter tilegner seg ny forskning og klarer å se utover de modellene som tidligere har vært gjeldende og som har vist seg å ha dårlig evidens.

Du innbiller deg ikke smerten, for den er alltid reell, men hjernen din fortsetter å skape smerte selv om skaden er leget– den er fortsatt av en oppfatning om at kroppen trenger beskyttelse

For deg som pasient er det viktig å vite at de fleste akutte skader leger seg relativt raskt. I de fleste tilfellene føles det verre ut enn det er, bjeffet er verre enn bittet. Selv store skader er som regel leget etter 6 måneder. I akuttfasen kan det være hensiktsmessig å redusere visse bevegelser og belastninger, men det er bedre å bevege på seg noe enn å hvile fullstendig. Det er også viktig å komme raskt tilbake i jobb og normale aktiviteter. Fortsetter man å begrense aktiviteter utover den første akutte fasen og ikke bruker ryggen aktivt øker sjansene for å utvikle langvarige ryggsmerter. Dersom smertene dine viser seg å vare utover det vi vet er normal tilhelingstid vil smertene handle lite om skader på vev og mer om en økt sensitivitet i systemet ditt som påvirker hvor mye smerte du kjenner. Du innbiller deg ikke smerten, for den er alltid reell, men hjernen din fortsetter å skape smerte selv om skaden er leget – den er fortsatt av en oppfatning om at kroppen trenger beskyttelse.

Hjernen skaper smerte basert på blant annet tidligere smertehistorie, signaler fra vevet og frykt, og den vil også påvirkes av ting som stress, søvn og kontekst. Når hjernen får et faresignal fra kroppen så må den bestemme seg om hvor farlig det er. Jo farligere den fastslår at det er, jo mer vondt får du. Signalet fra vevet er bare en av mange signaler den tar inn for å bestemme størrelsen, den tar også med faktorene nevnt over i beslutningen og enda flere til. Dette er en kort forklaring. Det viktige her er at det er hjernen som skaper smerten din og at det ikke bare er å overstyre den – den gjør dette basert på vurderingen av alle mulige signaler den får samlet når den mottar et faresignal fra kroppen. Faresignalet trenger ikke være en vevsskade, men like mye at hjernen tror at den er under fare. Det er derfor viktig at du sammen terapeuten din kan kartlegge om du har en aktuell vevsskade ennå eller om smerten din er et resultat av andre faktorer. Kun da kan dere sammen ta riktige steg mot en hverdag med mindre smerter.

det er sterke bevis på at det er lurt å gjenoppta jobb og andre aktiviteter tidlig

Det er som nevnt hensiktsmessig å komme seg raskt i bevegelse etter en episode med akutte ryggsmerter. Noen dager med rolig aktivitet kan hjelpe til med å lette smertene, akkurat som ved smerter andre steder i kroppen, men det er sterke bevis på at det er lurt å gjenoppta jobb og andre aktiviteter tidlig for å komme seg raskt tilbake etter en ryggepisode. Dersom du gjør dette vil sannsynligvis ryggen blir bra igjen relativt fort. Ved inaktivitet og bevegelsesinnskrenking, kanskje også frykt for bevegelse, kan smertene utvikle seg til å bli langvarige og det er nok der misoppfattelsen ”én gang vondt i ryggen – alltid vondt i ryggen” har utviklet seg fra. Det er heldigvis ikke slik, akkurat som et overtråkk vil også ryggen komme seg igjen. Veiledning og øvelser er bra, men ingen mirakler må til.

Systemet ditt fungerer da som en røykvarsler som er for sensitivt innstilt og går når vi skrur på dusjen og dampen siger ut i gangen

Når smertene vedvarer så er det fordi kroppen fortsatt tror at det finnes en fare og at området fortsatt behøver beskyttelse. Hjernen oppfatter fortsatt ryggen, eller bevegelser av ryggen, eller for så vidt tanker om ryggen som noe farlig og fortsetter dermed å skape smerte. Disse smertene er like plagsomme som ved en akutt skade, men de er ikke farlige. Vev kan også over tid bli sensitivisert og terskelen for at signaler fra vevet sendes blir lavere enn før, nå kanskje bare ved en liten strekk av muskulaturen. Systemet ditt fungerer da som en røykvarsler som er for sensitivt innstilt og går når vi skrur på dusjen og dampen siger ut i gangen. I og med at hjernen tror at det fortsatt er en skade i ryggen så må vi prøve å endre input og få den til å endre oppfatning. Hjernen bruker mange områder og signaler på å vurdere slike situasjoner, så hvilke faktorer det skal fokuseres på må kartlegges. Hjernen har et kaffeslabberas når den mottar signaler fra kroppen og skal vurdere om dette er noe som er truende for ryggen eller ikke. Hele forsamlingen, les stress, kontekst, tidligere erfaringer, temperatur, vev, forventning, frykt etc., får komme med sine erfaringer og sine meninger og så tar hjernen en helhetsvurdering og bestemmer seg for hvor mye smerte vi skal kjenne ut i fra hvor stor fare den mener at kroppen er under. Hjernen har ikke et spesifikt smertesenter som man har trodd, smerte er en totalvurdering og vår måte å registrere beslutningen hjernen har kommet frem til.

en individuell tilnærming gir best resultater

Mange tror at når de får nye episoder med ryggvondt så har noe enten ”sklidd ut” igjen eller så er det den samme prolapsen som verker. Det er ingen bevis for at korsryggsmerter kommer av at noe ikke er der det skal være eller at bækkenet eller ryggen din er skjevt. Det er mer snakk om sensitivitet, nedsatt leddbevegelighet eller muskelaktivitet. Det er heller ingen sammenheng mellom hvor store smerter du har og skaden på ryggen. Individuelt kan man føle store forskjeller i smerteintensitet, og samme person kan også føle endring i intensiteten fra en dag til en annen eller i en annen kontekst, uten at selve vevsskaden har endret omfang. Igjen er vi tilbake til det komplekse med smerte og alle tingene som påvirker hjernen i dens persepsjon av virkeligheten. Vi har dessverre ikke fulle evner til å styre vår egen hjerne, den gjør mange valg og vurderinger vi ikke får med oss, så vi kan ikke bare fortelle kroppen at smerten skal gå bort eller kun tenke positivt. Vi må gjøre aktive endringer, kanskje må vi i tillegg se på hele livssituasjonen for å redusere sensitiviteten til systemet ditt. Dette bør gjøres spesielt med tanke på dine smerter og de bevegelsene hos deg som skaper dem. Din rygghistorie vil vise hvilke linker din hjerne har dannet med smerte og som gjør at plagene dine ikke går over. Derfor vil en individuell tilnærming gi best resultater.

Veldig mange av oss har også skivebukninger og til og med prolaps vi ikke kjenner noen verdens ting til. Isolert sett har disse funnene derfor liten betydning

Det brukes mye penger på å gjennomføre MR-skanninger ved ryggplager. Som regel er dette unødvendig. Sjelden vil resultatet av en slik undersøkelse føre til bedre ivaretagelse av korsryggsmertene, i mange tilfeller har det motsatt effekt. Disse testene burde reserveres til mer alvorlige tilstander, og enkle kliniske undersøkelser vil kunne avdekke hvem som har behov for nettopp dette. Funn det ofte har blitt, og fortsatt blir, lagt vekt på ved MR av ryggen er de som finnes på mellomvirvelskivene. Dette er ryggens menisker som ligger mellom ryggvirvlene og tillater bevegelse og tar opp støt. Det er disse man har tenkt at har ”sklidd ut”. På MR får man ofte svar på at aktuelle person har degenererte skiver eller utbulinger/bukninger på noen av dem. Disse funnene kobles ofte til pasientens plager. Problemet er at allerede i 20-30-års alderen så har ca. 40 % av oss degenerative skiver, og når vi blir 50 så har vi det stort sett alle sammen. Veldig mange av oss har også skivebukninger og til og med prolaps vi ikke kjenner noen verdens ting til. Isolert sett har disse funnene derfor liten betydning. De fleste med langvarige korsryggsmerter har ingen patologi i ryggsøylen av betydning. Svarene fra MR kan skape frykt og oppfattes som at det er noe alvorlig galt med ryggen og forverre situasjonen, uten at dette er tilfellet. Det er mer korrekt å se på disse forandringene som rynker på innsiden av kroppen, akkurat som vi får rynker i ansiktet. Rynker gjør ikke vondt og rynkene i ryggen i seg selv gir ikke smertene ved langvarige ryggproblemer.

For dere som har langvarige korsryggsmerter er det anbefalt å gjennomføre et treningsopplegg med terapeuten din. Dette har vist seg å føre til mindre plager, bedre funksjon og raskere tilbakeføring til aktiviteter som har blitt satt til side på grunn av smertene. For de pasientene som opplever stress, frykt for bevegelse og for ryggen sin, eller andre større påvirkende faktorer så må også disse aspektene ivaretas for å få en god effekt av behandlingsopplegget.

Den kanskje viktigste faktoren er at man opprettholder treningen sin over tid

Så hva skal man gjøre av trening? Dette er det store spørsmålet for mange. Det er ikke alltid at én øvelse er bedre enn en annen, og de beste øvelsene kan variere fra person til person avhengig av personens funksjon og plager. Et treningsprogram vil allikevel involvere elementer av utholdende øvelser som gange, sykling eller svømming, og øvelser som fokuserer på holdning, styrke og mobilitet av ryggsøylen. Den kanskje viktigste faktoren er at man opprettholder treningen sin over tid. I tillegg må man ta hensyn til sin egen livssituasjon og fokusere på aspekter der som er med på å påvirke plagene.

 det er farligere å la være å bevege ryggen i disse retningene enn det faktisk er å gjøre det

Avslutningsvis oppfordres alle med langvarige korsryggsmerter som ikke kommer noen vei om å ta kontakt med en terapeut slik at dere sammen kan finne ut hvilke faktorer som påvirker plagene og sammen utvikle et trenings- og behandlingsopplegg. Opplever du at du er redd for å bevege ryggen i frykt for å skade den ytterligere, eller at du tenker at visse bevegelser ikke er hensiktsmessige, så bør du også kontakte en terapeut. Terapeuten kan da gjennomføre en undersøkelse slik at du vet om det faktisk er noe strukturelt i ryggen du skal ta hensyn til. Sjelden er det dette ved langvarige plager, og du vil da få veiledning i hvordan du skal bruke kroppen din og lære deg at bevegelsene du har vært redd for er ufarlige. Sannsynligvis vil du lære at det er farligere å la være å bevege ryggen i disse retningene enn det faktisk er å gjøre det.

Målet med denne teksten er at dere som er pasienter skal lære noe om langvarige korsryggsmerter og at dere får en forståelse av at det kan ligge andre faktorer bak dette en de dere har tenkt og blitt fortalt. Å legge mindre vekt på at ryggens strukturer er skjøre gjør at dere kan ta kontroll over situasjonen og tro på at ryggen er sterk og har det som skal til for å bli bedre. Lykke til!

Leave a reply:

Your email address will not be published.

Site Footer

Sliding Sidebar

Kontakt meg

Telefon: 920 21 901
e-post: espen@espenholm.no