Da jeg var liten beveget jeg meg som jeg ville. Det samme gjør mine egne barn. De er ikke redde for å trekke på skuldra, sitte krumrygget over lekene sine eller om det ene skulderbladet står høyere enn det andre. De beveger seg som det passer seg. Tenker seg ikke om to ganger. Finner glede i å bruke kroppen og utforske grensene. Du ser det på smilene som spenner seg til munnvikene sprekker og øynene som lyser opp som besatt …