Visste du at MR-bilder kan gjøre ryggen din verre?

Om du nå gyver løs på denne teksten på bussen, på arbeidsplassen eller ute blant folk så har statistisk sett 15-20 % av menneskene rundt deg ryggplager, 40 % har hatt det siste måneden. Veldig mange av disse menneskene har et ønske om å få tatt et MR-bilde for å finne ut hva som er galt, og en del av disse har kanskje allerede har fått dette gjennomført. MR-diagnostikk er et ønske som veldig ofte blir innfridd av lege eller henvisende behandler.

MR-bilder er et uvurderlig verktøy i diagnostiseringen av enkelte tilstander og det er fascinerende hvordan vi kan se bilder av kroppens vev. Bildene som kommer frem er detaljerte og vi får en oversikt over tingenes tilstand sett opp mot det vi tenker er normal status. Denne tankegangen gir pasientene et sterkt ønske om et bilde og henvisere ser en mulighet til raskt å avdekke årsaken. Bakgrunnen for å henvise til bildediagnostikk fra leger og andre med henvisningsrett er ofte;

  • ”smertene var uttalte og pasienten ønsket virkelig å få tatt et bilde”
  • ”best å være på den trygge siden”
  • ”det skader ikke å utelukke alvorlige ting”
  • ”heldigvis tok vi bilde – det er noe store problemer i ryggen her”

Dette er forklaringer som virker både harmløse, plausible og ikke minst ivaretagende. Allikevel er dette i veldig mange tilfeller feil tiltak da tidlig bildediagnostikk faktisk har vist seg å gi dårligere langtidsutsikter for deg som har fått vondt i ryggen. (1)

Ofte sies det at et bilde sier mer enn tusen ord. Dessverre sier ofte et MR-bilde mer enn nødvendig.

 

Hvordan kan et bilde gjøre ryggplagene dine verre?

For å forstå hvorfor det er slik må vi vite litt om hva smerte faktisk er, hvordan smerte fungerer og hva funnene på MR virkelig betyr. Dette er ikke like svart-hvitt som vi tenker oss. De funnene vi ofte forklarer smertene med finnes også hos personer som er fullstendig smertefrie. Jeg vil gjerne sitere en anerkjent fysioterapeut og professor ved navn Lorimer Moseley, han sier; ”Er vi halvt normale og over 25 år så vil MR-bildene vise ting”. Det er en naturlig del av aldringen vår, akkurat som rynker, grå hår og viker, ting som kjent ikke gir smerter, vi får ikke hodepine av det. Mange av funnene som vi finner på MR-bildene betyr det samme, det er rett og slett aldersforandringer som ikke nødvendigvis gjør vondt. Det er rynker på innsiden av kroppen. Det er vanligere å utvikle disse forandringene enn det er å unngå dem.

Vi har spesialiserte nerver som sender beskjed til hjernen dersom de registrerer potensielt farlige forandringer i temperatur, kjemisk balanse og trykk. De fungerer som øynene til hjernen. Dersom vi tråkker barføtt på en stein vil slike signaler sendes til hjernen og fortelle hjernen om dette, dette er ikke smerte, men informasjon. Hjernen vil så spørre seg; er dette noe jeg skal bekymre meg for, har jeg opplevd dette før – har jeg opplevd dette i denne konteksten, er det fornuftig å beskytte kroppsdelen? Bestemmer hjernen seg for at foten trenger beskyttelse så vil den produsere smerte og du vil trekke til deg beinet. Har du en overfallsmann i hælene i det du tråkker på steinen vil du sannsynligvis ikke kjenne den selv om du tråkker på den med samme kraft og med samme vevsdestruksjon. Samme skade – forskjellig smerte. Smerte er alltid – 100 % av gangene – produsert av hjernen din. Du har ikke smerte før hjernen har gjort seg opp en mening. Derfor kan den variere i størrelse.

 

Hva betyr dette for ryggen vår og hva har det med MR-bildene å gjøre?

Smerte er ikke det vi før tenkte at det var og som mange fortsatt oppfatter det som – en direkte og lineær respons på en vevsskade. Vi kan ha store skader uten smerte og vi kan være anatomiske glansbilder og samtidig ha uttalte smerter, og som i eksempelet i avsnittet over ser vi at vi i forskjellig kontekst kan oppleve ulik smerte selv med samme omfang av en vevsskade.

Smerte produseres av hjernen vår som en respons på en fare, en potensiell fare eller en tenkt fare, og størrelsen på smerten avhenger av hvor mye hjernen mener at kroppen vår har behov for beskyttelse. Smerte er en beskyttelsesmekanisme. Hvor mye smerte vi føler er et resultat av at hjernen har samlet all den informasjonen den kan få tak i, vurdert disse og kommet frem til hvor mye beskyttelse vi trenger. Mange hjerneområder er med (hvilke som er med kan variere fortløpende), og søvn, stress, tidligere erfaring, tro og frykt er med akkurat som signaler fra det aktuelle vevsområdet. Smerte er altså et svar fra hjernen basert på en haug med informasjon. Alle ”bevis” som kommer om at kroppen er i fare og at en beskyttelse vil være hensiktsmessig, vil øke sannsynligheten og intensiteten til smerten. Alle ”bevis” for at kroppen er trygg vil redusere sannsynligheten og intensiteten til smerte.

Det er så enkelt og så vanskelig som det.

Bevis står i anførselstegn fordi de ikke trenger å være reelle. Vår overbevisning kan være nok, en økt følsomhet i nervene kan også være det. Vi kan få signaler om fare fra vevet uten en reell vevsskade. Smerte er ikke ensbetydende med skade. Smerte er en ubehagelig følelse i kroppen som gjør at vi ønsker å forandre hvordan vi bruker den – det er en sofistikert beskyttelsesmekanisme. Et spennende aspekt er at den er under samtidskontroll, det vil si at alle bevis vi samler inn her og nå vil kunne forandre smerten her og nå. Får du en forklaring som gjør deg utrygg så kan smerten intensiveres, forteller jeg deg at ryggplagene dine er helt ufarlige, at ryggen din er sterk og at du kan gjøre den aktiviteten du ønsker uten problemer så vil smerten din sannsynligvis reduseres. Du vil samtidig gis rom til å gjøre aktive forandringer som igjen påvirker tilstanden din i positiv retning.

Når du sitter med bildene i hånda og legen eller terapeuten din legger frem alle funnene MR-bildet viser og samtidig tillegger de betydning for smertene du har, så vil det være stor sannsynlighet for at dette påvirker smerten din i negativ retning. Dette kan igjen føre til frykt, engstelse og mindre tro på at du kan bevege deg – noe som videre vil ha negative effekter for ryggen din og smertene dine.

 

Ord er kraft

Ord påvirker hjernen og dens respons i stor grad, så hva vi forteller deg er av stor betydning. Brukes ord som kronisk, slitasje eller at noe har sklidd ut så vil det kunne påvirke smertene dine. Forteller vi deg at dette ikke ser bra ut og at du bør unngå å bevege deg og aldri løfte tunge ting igjen, så er ikke dette hensiktsmessig for deg.

Det er derfor viktig at du vet at degenererte skiver er helt normalt, at ingen av skivene dine har glidd ut (dette skjer rett og slett ikke) og at prolaps ikke er så uvanlig – kroppen tar som regel hånd om dette på en veldig god måte. Det er viktig at terapeuten din ikke putter en kniv i ryggen din, men at han faktisk forklarer disse tingene på en måte som gjør at du får troen på egen rygg, at du gis hensiktsmessige råd og at du ikke blir redd for å bevege deg. Det er ikke farlig å bøye seg, å måke snø eller luke i hagen. Kanskje skal du unngå det noen dager etter en ryggepisode har oppstått, men ellers så er det mye sunnere at du gjør det enn at du lar være.

På bildet under ser du hvor vanlig det er med disse ”funnene” som blir beskrevet på MR-bilder. Merk dere at disse funnene er gjort på helt smertefrie personer. Disse ”funnene” forklarer derfor ikke ryggsmerter og er helt normalt. De er rett og slett et resultat av belastningen og tilpasningene ryggen din har gjort og et tegn på at du faktisk blir eldre. Men om vi overbeviser deg om at de betyr noe, så vil de for deg kunne bety mer smerter og en lengre periode med plager enn nødvendig.

MR-funn

MR-bilder bør forbeholdes til situasjoner der vi mistenker alvorlig patologi og betennelsestilstander i ryggsøylen. Utover dette vil som oftest en god undersøkelse holde.

 

Forklaring av påstandene

Før jeg summerer opp så skal jeg raskt gå igjennom forklaringene som blir gitt for å henvise til MR-diagnostikk og vise hvorfor de kan være feil selv om de i utgangspunktet virker ivaretagende og som et naturlig steg i utredningen.

 

”Smertene var uttalte og pasienten ønsket virkelig å få tatt et bilde”

Store smerter tilsvarer ikke alltid store skader. At de har store smerter kan skyldes mange ting, for eksempel overbevisning, kultur, tro, tidligere erfaringer og frykt. Det kan også være at nervesystemet er veldig følsomt, enten på grunn av tidligere hendelser eller dagsformen din denne dagen fordi du brygger på en forkjølelse og har sovet dårlig noen dager.

At pasienten ønsker et bilde er naturlig ut i fra den generelle oppfatningen om hva smerte er og hva det skyldes. Dette er ingen grunn til å henvise til MR. Et bilde vil komme tilbake med mange ”funn”, og om de oppfatter disse feil så kan de bli verre av dette.

Det er viktigere at vi forteller deg som pasient hvorfor du ikke har behov for dette, hva vi fant ut ved samtalen vår og undersøkelsen, og så fortelle deg hva du skal gjøre og hvordan du skal bli bedre. Har du allerede et bilde med deg til første timen så må vi forklare deg hva disse funnene de beskriver faktisk betyr og hvordan du skal forholde deg til dem.

 

”Best å være på den trygge siden”

Dersom dette er årsaken må vi spørre oss om vi har gjort en god nok undersøkelse, om vi er oppdaterte nok på ryggplager og om vi har en god nok forståelse av smertene og den personen som har oppsøkt oss. Dersom vi henviser for å være på den trygge siden, så tror vi enten at ubetydelige funn er av betydning, eller så mistenker vi større patologi.

Mistenker vi patologi er det indikasjon for å ta bilde.

 

”Det skader ikke å utelukke alvorlige ting”

Denne går litt over i den forrige. Mistanke om alvorlige ting skal komme frem under undersøkelsen og samtalen med pasienten, og er en indikasjon for videre undersøkelser. Dersom en god undersøkelse ikke får frem varsellampene, så bør heller ikke MR-bilde bare tas fordi man er usikker på egne evner. MR er dyr diagnostikk og vi trenger ikke bruke mer penger enn nødvendig på dette.

 

”Heldigvis tok vi bilde – det er noe store problemer i ryggen her”

Ja, det kan være det. Da er det snakk om prolaps som påvirker blærefunksjonen eller andre konkrete tilfeller vi har behov for å bekrefte eller avkrefte. Men ofte blir disse ordene brukt om forandringer som ikke betyr mer enn at vi er blitt litt eldre. Vi kan ikke være nyfødte hele livet, vi må gradvis bli eldre, enten vi liker det eller ei. Det fine er jo at disse forandringene ikke trenger å bety noe, de gjør sjelden det før noen bestemmer at de skal bety noe.

Store problemer i denne sammenhengen er for en del normale aldersforandringer som skivedegenerasjon, redusert skivesignal og redusert skivehøyde. Også prolaps og artroseforandringer kan forløpe uten smerter. Dette er ikke store forandringer som gjør at du skal beskytte ryggen unødvendig, slutte å bøye deg og drive med de aktivitetene du elsker. Det er svært viktig at du opprettholder dette.

Vi må ikke la et bilde bli et bevis på at noe er galt, for hjernen oppfatter dette. Dersom noe ikke er av betydning, så la det være. De med ryggsmerter har ikke behov for at noen fører de inn i mer smerte. Ta kniven ut, istedenfor å stikke den inn.

 

Vi samler trådene

For de aller fleste er et MR-bilde unødvendig. Et slikt bilde gir ikke informasjon som er av betydning for et godt behandlingsforløp. For mange som får utført MR vil dette kunne gi synlige, men feilaktige, bevis på at noe er galt med ryggen. Hjernen oppfatter dette som en fare, at ryggen er skjør og bruker dette i sin vurdering av situasjonen. Dette kan medføre mer smerte, mindre bevegelse og dårligere funksjon. Derfor bør vi forbeholde MR-diagnostikk til de gangene det virkelig er nødvendig.

Det er viktig at behandlere og leger har god kunnskap om ryggsmerter, hva som påvirker disse og hvordan man best legger opp et forløp og forklarer pasientene dette. Dette vil gi bedre resultater og føre til mindre kostnader for samfunnet. MR-bilder er dyre, og det samme er behandling, sykemeldinger med mer.

Har du vondt i ryggen, enten det har kommet akutt eller de har stått en stund, så vil det være lurt å søke kunnskap om dette. Snakk med noen som kan forklare deg hvorfor du har vondt, på et individuelt grunnlag, få de til å fortelle deg hvor mye ryggen din faktisk tåler, hva du kan gjøre og hvordan du skal forholde deg til plagene. Du vil bli overrasket over alle mulighetene du har og på hvor mange muligheter du har til å påvirke plagene i positiv retning.

Det er dette som er så fascinerende med den komplekse smerten – den gir oss et hav av muligheter. Grip de.

 

  1. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20798647

Leave a reply:

Your email address will not be published.

Site Footer

Sliding Sidebar

Kontakt meg

Telefon: 920 21 901
e-post: espen@espenholm.no