5 MYTER OM KRONISKE SMERTER: Derfor sitter det ikke bare i hodet

(PS. oversatt tekst*)
 
Kronisk smerte, bedre benevnt som langvarig smerte, er smerte som varer over 3 måneder.
 
Vi har alle opplevd smerte. Tenk på forrige gang du slo tåa, kuttet deg på papir eller brant deg på komfyren – det er ikke godt, men vanligvis går det fort over.
 
Se derimot for deg hvordan det ville være å ha smerter som ikke går over og er der hver eneste dag – dette er kronisk smerte.
 
MYTE 1: SMERTE ER KUN I HODET
Det er en vanlig misforståelse at noen har smerter kun fordi de er svake, engstelige, deprimerte eller er dårlige til å håndtere stress.
 
Dette er feil selv om alle opplevelser du har – berøring, varme, kløe, smerte – skapes av hjernen og på den måten har veldig mye med hjernen å gjøre. Men dette er reelle opplevelser, det er ikke innbilling.
 
Smerte er en reell opplevelse som representerer at hjernen er i beskyttelsesmodus og har gjort seg opp en mening om at kroppen din er i fare.
 
Er det nok signaler om fare, vil hjernens respons være smerte.
 
Ting som frykt, engstelse og depresjon kan øke smertenivåene og sjansene for langvarig smerte.
 
Men for mange vil disse følelsene utvikles først etter at kronisk smerte har utviklet seg.
 
MYTE 2: MEDIKAMENTER ER ENESTE BEHANDLING SOM VIL HJELPE DEG
Det finnes mange andre måter å behandle smerte på enn med piller.
 
En morsom oppdagelse er at smerte kan reduseres bare ved å se på visuelle illusjoner.
 
Hjernen vår kombinerer informasjon om kroppen vår fra mange kilder, som for eksempel berøring, syn, bevegelse og lyd.
 
Fordi all denne informasjonen kobles sammen så vil forandringer i informasjon fra én kilde, ta synet som et eksempel, kunne forandre informasjonen fra en annen kilde – som faresignalet fra kroppen til hjernen.
 
Andre muligheter for smertereduksjon som ikke involverer medikamenter inkluderer:
 
– treningsoppfølging med helsepersonell
– atferdsterapi; spesielt terapi som fokuserer på å redusere bevegelsesfrykt med formål om å forandre atferd
– opplæring i smerteforståelse, noe som kan hjelpe mennesker å forstå at smerte ikke er representativt for vevsskade
– mindfulness hvor pasienten lærer å anerkjenne smerten sin, men tillater den å passere uten å fokusere på de negative konsekvensene av smerten
 
MYTE 3: MER SKADE BETYR MER SMERTE
I motsetning til vanlig oppfattelse så kan du oppleve smerte uten å ha en vevsskade i det hele tatt.
 
Omvendt; du kan ha vevsskade uten å føle smerte. Tenk bare på en gang du hadde et blåmerke som du ikke husker å ha fått – du hadde altså en vevsskade uten å ha smerte.
 
Det er viktig å vite at smerte ikke er en nøyaktig indikator for vevsskade hos personer med langvarig smerte da deres opprinnelige vevsskade allerede er tilhelet.
 
Mange ting kan forandre hvor mye smerte du opplever uten å forandre størrelsen på vevsskaden. Dine forventninger om at smerten skal øke har stor betydning, og kan til og med eliminere effekten av kraftige smertestillende medikamenter.
 
Hos personer med langvarig smerte kan nervesystemet i seg selv utvikle seg til å bli svært følsomt.
 
Det er som en radio; om du skrur opp volumet så betyr ikke det at reporteren snakker høyere, det betyr bare at du forsterker lyden. På samme måten kan ditt eget nervesystem skru opp intensiteten slik at du opplever mer smerte uavhengig av hvor mye vevsskade som finnes.
 
Vi vet også at ting som fyrer sammen, kobles sammen.
 
Så om du ofte føler deg engstelig når du fornemmer smerte ved en bevegelse så vil områdene i hjernen din som aktiveres ved bevegelse, engstelse og smerte bli gode på å fyre samtidig.
 
Dette betyr at kun bevegelse eller engstelse kan aktivere nettverket engstelse-smerte-bevegelse i hjernen. Dette gjør at du føler smerte uten at det faktisk er faresignaler fra en skade i kroppen.
 
MYTE 4: DU BØR TA ET BILDE FOR Å FINNE SMERTEKILDEN
Det blir utført veldig mange røntgen-, MR- og CT-undersøkelser, men som regel er ikke disse nødvendige.
 
Problemet er at MR-undersøkelser er veldig følsomme uten at de er veldig spesifikke, noe som betyr at de vil avsløre selv veldig små forandringer. Disse forandringene betyr ofte lite for smertene dine.
 
Som et eksempel vil 60 % av alle mennesker som ikke har ryggsmerter ha bevis på skade på mellomvirvelskivene i ryggen. Mer enn halvparten av personer mellom 30 og 40 år vil ha tegn på degenerasjon selv helt i fravær av smerter.
 
En annen god grunn til å unngå MR om det ikke er absolutt nødvendig er at det er vist at personer som får utført en MR-undersøkelse tidlig i forløpet har dårligere utfall enn de som ikke fikk MR-undersøkelse.
 
Dårligere utfall kan være på grunn av unødvendig medisinsk intervensjon, som kirurgi.
 
Men dårlig utfall kan også være et resultat av økt frykt.
 
Det er skremmende å se på et bilde at ryggen din har strukturer som er skadet. Denne frykten vet vi at kan gjøre ting verre.
 
Som regel er ikke disse forandringene annet enn alminnelige aldersforandringer.
 
MYTE 5: BARE TA DEG SAMME SÅ GÅR DET OVER
Å bli bedre av langvarige smerter har ingenting med å ta seg sammen å gjøre, eller å bare akseptere det.
 
Fakta er at mennesker som gjør dette har dårligere utfall, da de oftere ikke oppsøker hjelp.
 
Denne utsettelsen av å oppsøke helsehjelp ved smerter kan tillate problemene å vokse før de gjøres noe med. Vi vet at det er vanskeligere å behandle langvarige smerter enn de som ikke har vart så lenge.
 
*dette er en oversatt tekst med små modifikasjoner – opprinnelig skrevet av Dr. Tasha Stanton. Link http://www.abc.net.au/news/2016-08-16/myths-about-chronic-pain/7704554

Leave a reply:

Your email address will not be published.

Site Footer

Sliding Sidebar

Kontakt meg

Telefon: 920 21 901
e-post: espen@espenholm.no