I den lille uendeligheten av et øyeblikks sekund snudde livet seg på hodet en septemberdag for 18 år siden. Det var ikke noe bulder, det var ikke brak, det var overraskende stille. Langt fra fint, men heller ikke vondt. Alt ble bare snudd opp ned. Ute var det sol og glitring i duggvått gress. En upåklagelig høstdag med mysende øyne og sval bris rundt øra som visket ”september” – alt under en blå himmel som tegnet i farger av trygghet …